Skivebua

Fjortende sonett

Et eventyrlig vidd er da min form
er Kristus blitt mitt mål for alt jeg gjør.
For skrekkelig er verdens tunge bør.
Til forskjell har Vår Herre ingen norm.

Da kan jeg hoppe opp og ned med storm
og hele tiden være i et kjør
som bare vil meg vel og aldri dør.
For jeg er ingen ryggløs simpel orm.

Og Kristus passer på de som er små
så ikke de i verden får verdi.
For det å være egne vil de stå.

Så er jeg Kristus i så er jeg fri.
Så, Kristus får ved all min gange rå.
Og Kristus er den stand som jeg er i!