Leiren

Mestersonett

Jeg blir på eventyrlig vidd bevis
med øvelse i smarte ting å si.
Jeg går meg bare bort med fantasi.
Min gange krever selvsagt ros og ris.

At gangen min er riktig, verdt sin pris,
er avgjørende for alt jobberi.
Det sier all forpint psykologi.
På sommeren skal alle spise is.

At man er smart kan ingen komme fra
ved spørsmål stilt til innarbeidet norm,
med hodet fullt av den normalverdi.

Så jeg vil spise is om det er bra.
Et eventyrlig vidd er da min form.
Og Kristus er den stand som jeg er i!