Piken i borgen

Forord

Jeg tenker meg en jomfru i en borg
med høye murer, tårn, og hus i klem.
Jeg tenker meg en mann hun ser er hvem
det er som elva i har pilk og dorg.

Jeg tenker meg et liv i byens torg,
og liv i tårnet som er pikens hjem.
I borgens midte er en oss og dem,
og en er ikke den som dyrker sorg.

Så åpnes porten opp. Ei bru dras ned.
Og øyet får et blikk for borgens fred.
Den mann som fisket, fisker ikke mer.

Så strømmer piken ut og artes ved
å ikke lenger le i tårnets sted.
For mannen er det nå som ser og ler.