Trettende sonett
Så jeg vil spise is om det er bra,
vil jeg si om jeg får å tygge på
men mener at det er litt feil å få
og ikke greit for meg å komme fra.
Og jeg vil ganske enkelt bare dra
fra is-disken om det, ved den å stå,
er dumt og tankeløst å la den rå.
Da kan den bare stå og være sta.
For Sønnen er det øyemål jeg har.
Om synet vil bedra er saken klar,
men Kristus ved er synets makt enorm!
Der er i grunnen ikke fred å få
fra synets blikk om Gud i det får rå.
Et eventyrlig vidd er da min form.